9 nye merkelige søkeord

I en tidligere bloggpost presenterte jeg forskjellige merkelige søkeord folk har brukt, og så via det søket kommet inn på bloggen min. Jeg kan fremdeles se hva folk har søkt før de entrer min lille verden, og ja, det er fremdeles noen underlige ting å finne. Så¨uten nærmere introduksjon; 9 merkelige søkeord folk har brukt for å komme fram til denne siden!

9. “Vil finne fin bloggpost”

Såklart vil en person dette. Såklart fører dette til meg. Når jeg tenker meg om, så er ikke dette et særlig merkelig søkeord i det hele tatt. Denne siden er stapp full av fine bloggposter. Ingen årsak, søkende person!

8. “Beste actionfilm noensinne”

Dette skrev jeg ironisk om G.I. Jane i januar, og forhåpentligvis tok ikke denne søkeren det seriøst. Alle vet at den beste actionfilmen noensinne er denne:

Ok da, det er denne.

7. “Oppsummering i filmen music and lyrics”

Denne følgte sammen med “oppsummering frå filmen music and lyrics” allerede neste dag. Preposisjoner er ikke lett, og hvem har ikke blandet sammen i, fra og av en del ganger? For det er jo åpenbart en oppsummering AV Music and Lyrics denne personen vil ha. Hvis det ikke var en eller annen oppsummeringsdel inni filmen som jeg gikk glipp av. I tilfelle søkeren fremdeles ikke har gitt opp, og nå prøver seg med søk som “oppsummering under filmen music and lyrics”, eller “oppsummering rundt filmen music and lyrics”, så har jeg funnet fram en oppsummering:

“A washed up singer is given a couple days to compose a chart-topping hit for an aspiring teen sensation. Though he’s never written a decent lyric in his life, he sparks with an offbeat younger woman with a flair for words.”

6. “Ligner på Viggo”

Hvem ligner på Viggo? Hvilken Viggo? Trond Viggo? Viggo Mortensen? Viggo Sandvik? Viggo? Hvis det er snakk om Vazelina-Viggo, så ligner han på Gimli. Hvis det ikke er snakk om han, så er det ingen som ligner på Viggo. Ingen som heter Viggo har noen som helst likhet med andre. Vet du for eksempel om noen tvillinger som heter Viggo? Tenk litt på det…

5.”Hår spill”, “Hår Russland” og “Hår på pc”

Etter at jeg skrev et hårinnlegg, så søkte masse folk på “Hår 2008″ før de kom innom. Men nå har det utviklet seg. Først med hår-spill. Det kan jo selvsagt referere til onlinespillet “Frisør”, poker med frisyre som innsats, eller sceneoppsetningen av slaget ved Hafrsfjord.

Sammensetningen hår og Russland har jeg ingen som helst formening om. Men søket traff veldig godt på bloggposten min, som i tillegg til hår inneholdt en video fra “Red Alert 2″ med masse russere i.

Hår på pc er også et av de søkeordene som ikke er merkelige. At det gror frem hårstubber fra tastaturet er helt normalt, og om det ikke har skjedd deg ennå, bør du konsentrert konsultere en konsulent ved et konsulat. Helst Kongo sitt.

4. “døde bjørner” og “hjorte burning”

Folk vil ikke dyr godt. Jeg kan kanskje gå med på noen normale situasjoner der du må vite litt om døde bjørner. Du kan jo møte en urørlig bjørn. Sover den, eller er den død? Opp med lap-top’en, finne ut kjennetegn på døde bjørner. Min blogg har null info om dette, så noen kan nok ha dødd pga for lite informasjon her.

Hjorte-burning høres jo ut som en aktivitet som få ville få glede av, aller minst hjorten, som må finne ut hvordan ved og diverse hageavfall har det 23. juni. Men, det kan jo også referere til en annen slags burning, nemlig å få inn en fin og treffende fornærmelse mot hjorten. Akkurat nå er det nok noen som sniker seg inn bak en hjort, før de roper ut: “Elgen er skogens konge, reinsdyr er i det minste reine, mens hjort rimer på lort! BURN!” og løper leende inn i skogen. Kvaliteten på fornærmelsen antyder at dette er en nybegynner, men utvilsomt en gryende hjorteburner.

3. “en levende historie (hår)”, “en liten historie om sko” og “hippety hoppety historien”

Nok en gang sniker hår seg inn, og søkeren har et ønske om en levende historie. Søkefolket vil ha mange historier. Det jeg ikke forstår er hvordan min blogg kom opp i resultatene, for jeg har særdeles lite om sko og hippety hoppety. Hippety hoppety-historien høres jo forresten ut som en veldig spesifikk historie, er jo ikke akkurat en sjanger. Jeg må jo uansett konkludere med at jeg må skrive en levende historie om hippety-hoppety-sko med en diskret undertone av hår for å få flest mulig lesere.

2. “google er blitt dårlig til å finne ting,”

Liker at søket slutter med komma. Det fører nok til bedre resultater. Men hvorfor har denne personen søkt på dette? Det virker mer som en personlig klage på google, og i mangel av noen fra google å klage til, skriver han/hun inn klagen i søkefeltet heller. Og så begynner denne personen å lete seg fram i resultatene på søket om at søkemotoren ikke finner de rette tingene, for å se om den kanskje denne gang har funnet noe nyttig. Det er jo tross alt bare nylig google ikke har funnet så mye som før. Til slutt havner søkeren på min blogg, helt sikkert på et innlegg som faktisk ikke har noen relevans, og har dermed bevist at google er dårlig til å finne ting, og derfor var blogginnlegget mitt et relevant treff likevel. Hodet til søkeren eksploderer.

1. “Hva er fordelen med å ha to ører”

Jeg har ikke ord. Jo, noen. Det kommer jo an på hvilket ord trykket ligger på her. Trykk på “to” tilsier en bitter søker med ett øre, som lurer på hva som er så bra med to ører. Trykk på “fordelen” gir oss en søker som syns det å ha ører generelt er helt forferdelig, og leter etter et lite lyspunkt i tilværelsen. Trykk på “ha” antyder en søker som har kommet i besittelse av et ekstra øre eller to, og lurer på hvordan han/hun skal benytte dette på best måte. Og til slutt, trykk på “ører” gir oss den idioten som lurer på hvorfor vi ikke bare har to ekstra neser eller munner, eller hvorfor vi ikke kan kutte av ørene og bare ha hull, for å bli mest mulig like bowlingkjegler.

Forrige innlegg om underlige søkeord finner du her.

Gullkorn fra Bjørnemunn

“På tide å vekke denne bloggen til live igjen, og det gjøres med stil! Som noen kanskje vet, hadde jeg praksis på et filmsett i mai, til filmen Jernanger. Hovedrollen spilles av Bjørn Sundquist, og jeg var i en del nærkontakt med han. En stor opplevelse, såklart, da han er en av Norges beste skuespillere. Gjennom innspillingen sa Bjørn en del ting til meg, og det var alltid med like stor ærefrykt jeg lagret utsagnene bakerst i hodet med tanke på dette blogginnlegget. Her kommer nemlig et fantastisk utdrag av Bjørns umåtelige veltalenhet på settet. Unnskylde på forhånd om dialekten har blitt litt ødelagt på veien fra Bjørns munn te nedskreven form.

“Æ får vel introdusere mæ, viss dokke ska vær her heile tia. Ja, det e Bjørn.”

Akkurat som om ikkje me visste det. Jeg sa sannsynligvis at jeg het Rubnmie, mens jeg sprakk kledelig i stemmen.

“Det va Rune du het, va det ikke det? Akkurat.”

Neste dag viser det seg at jeg kanskje sa Rune likevel, og at Bjørn husker navnet, selv på uviktige produksjonsassistenter på settet.

“Der e du Rune, endelig.”

Bjørn husker fremdeles navnet mitt. Han er i tillegg glad for å se meg. Hvorfor? Det kan være fordi jeg gav han verdifull inspirasjon i en veldig dramatisk, vanskelig og viktig scene. Det kan også være fordi jeg skulle kjøre han hjem for dagen.

“Hjertelig takk.”

Husker ikke helt va dette gjaldt, men hjertelig takk er ganske mye bedre enn for eksempel “tusen takk”. Hah! Spis den alle som kun har fått tusen takk av Bjørn Sundquist!

“Det e du som ska kjøre mæ? Du kom som på stikkord.”

Nok en gang gjør jeg nettopp det Bjørn vil. Det faktum at stikkordet faktisk var blitt gitt, og jeg var sendt der, ser jeg bort i fra. Jeg imponerte Bjørn i denne sammenhengen.

“Her! Her e det! He hehe he he!”

Bjørn viser hvor jeg skal stoppe, og ler godt over å at jeg har ført han fram trygt og godt. Latterreplikken er korrekt sitert. He hehe he he.

“Viss du kunne vært litt mer spandabel med skinka”

Bjørn er ikke fornøyd med mengden pålegg på brødskiva jeg har med til han. Det var en skinkeskive på. Det jeg må fortelle, med oppriktig tristhet og desperasjon i stemmen, er at det faktisk ikke var mer skinkepålegg igjen. Alt ordner seg likevel når Bjørn får et kokt egg, majones og salt.

“Ja, æ va journalist. Gjorde så mye ut av mæ som æ klarte.”

Bjørns kommentar til sketsjen han var med i i “Uti vår hage 2″, som handlet om at norsk film ikke klarer å få journalister til å se troverdige ut, selv ikke med kjente skuespillere i rollene.

“En bergenser utenfor Bergen e ofte litt for stolt av Bergen, og ska alltid dra fram kor mye bedre det e der. Litt som en nordlending, men uten sjarm.”

Vittig-Bjørn er særdeles vittig.

“Æ va våken ei heil uke en gang, eller, 6 daga.”

Hvis ikke dette var ei skikkelig skrøne fortalt helt seriøst ved hjelp av Bjørns skuespillertalent, så er det seriøst imponerende. Jeg var vantro.

Håper dette har hjulpet nettopp deg med ditt pågående studie av psyken til Bjørn Sundquist. Og hvis du trenger mer hjelp, så har jeg faktisk mobiltelefonnummeret hans. No shit, homie.

Janus Gruben spesial

En liten stund siden jeg har blogget nå, og selv om jeg er ferdig med presentasjon av videoar fra Den Høye Fotograf, er det fremdeles noen videoer som jeg gjerne vil du skal ta en titt på. Nemlig historien om Janus Gruben! Janus Gruben er en humoristisk mockumentary laget av Piece Productions, nærmere bestemt Daniel Bjur (dabju), Ottar Karsten Hoem, Lars Østhus (bloggen hans) og undertegnede, sommeren 2007.

Ottar spiller hovedrollen som Janus, en selvsikker privatdetektiv som kan løse hvilken sak som helst, han er tross alt ekspert. Se del 1:

Og vi følger direkte opp med del 2:

Her er det verdt å merke seg den lange tagningen som begynner utenfor huset etter 45 sekunder, og faktisk holdes helt uklippet til 3 minutter og 5 sekunder, og i tillegg inkluderer at kameramannen (meg) dunker hodet i dørkarmen på vei inn til soverommet. Ellers kan det jo nevnes at vi bevisst gikk inn for forskjellige fargestikk, blått på intervjuet som det stadig klippes tilbake til, og mer gul-orange på “handlingen”.

Men som om ikke dette var nok, så har vi selvfølgelig tabbeklipp, som viser hvor koselig vi hadde det, satt til koselig musikk:

Og nå er det kanskje nok? Nei, det er ikke det, ser du. Jeg har enda en liten video igjen. Den inneholder en liten dialog, som er en gjenganger blant medlemmene i Piece Production, og som de alltid ser ut til å ha problemer med å gjennomføre uten latter. For å se et annet eksempel, sjekk ut tabbeklippene til eksamensfilmen min, som ligger i det øverste innlegget i bloggarkivet for januar 2008 (i menyen til høyre). Her får du Janus og Tom’s dialog:

Hipp hurra for det, så snakkes vi i nær framtid!

The World of the Movie

Som dere alle sikkert har fått med dere, ble det en gang laget en flott dokumentar ved navnet The World of the Movie. Ikke? Vel, det ble det. På videregående, som et prosjekt i faget engelsk. Denne dokumentaren består mest i at jeg og 4 andre (Lars (link til høyre), Martin, Christopher og Eirik) snakker litt om hvordan filmer lages, og så satte vi det sammen med masse klipp og eksempler fra spillefilmer, eller så lagde vi eksemplene selv. Det var utrolig gøy, og innlegget i dag er satt av til å presentere de klippene fra denne dokumentaren som er tilgjengelige på Youtube.

Det første klippet er rett og slett åpningen av filmen, eller “opening credits”, som vi liker å kalle det. Den er veldig koselig. Legg merke til at det produseres av D.U.M & VF, som har sammenheng med Lars. Dette var før DHF.

Noen som tok den med at jeg holder en hammer? Helt spontan humor. Og introduksjonen med Lars er filmet i den store salen i Karmøy kino, så vet du hvordan den ser ut.

Neste video er det vi satte sammen selv for å illustrere en typisk slåssescene i en actionfilm. For deg som har peiling, kikk etter aksebrudd på aksebrudd i allerede de første klippene. For deg som ikke har peiling, kikk etter kontinuitetsfeil (nesten umulige å finne). Dette er blitt akkurat passe latterlig, spør du meg:

Alle som var med på produksjonen spilte i denne scenen, så her var det fantasifull filming med vinkler og diverse. Favorittøyeblikket må være uttrykket til Lars etter at Bush snur seg og ser han. Det er også fint at Bush gir seg selv en liten applaus etter voldsorgien, og det er bare å være enig med Martin; That’s what I call hard…..core action *eksplosjon fra Independence Day*

Vi skal videre til et veldig kort klipp der vi forteller om location:

Nå må du barre spørre deg selv om to ting. 1: Finnes det en merkeligere måte å beskrive et sett på enn “an illusionary enviroment”? 2: Viss vi hadde tatt bort ordene New Zealand og Vedavågen fra videoen, ville du merket overgangen? Svaret er nei, på begge spørsmålene.

Kjapt videre til vår forklaring av storyboards. Her satt faktisk Lars og jeg og tegnet storyboards til scener vi ville filme. Lars tegner til actionsekvensen du så litt tidligere, og jeg tegner til en scene der vi skal kaste en pai med krem på i ansiktet til noen (planleggingen til denne scenen var en gjennongangsting i filmen). Det at vi faktisk brukte disse som storyboards gjør det enda bedre.

Under innspillingen av denne scenen hadde vi det så utrolig koselig, og det skinner igjennom, syns jeg. Jeg blir åpenbart avkuttet mens jeg forklarer storyboards, du hører meg faktisk si “Yeah, you use it in big budget movies, and…” før musikken kommer opp. Ellers syns jeg det er helt fantastisk når Lars sier “It’s not very detailed, it’s just a rough sketch.”, og hele greia med ørene liker jeg også veldig godt.

Siste video for i dag er hentet fra ekstramaterialet på dvden til filmen. Det er tabberullen, eller kanskje mer en fun reel, som vi har kalt det, tror jeg. Her får du også et glimt av den berømte Pie-in-face scenen, som selvsagt finnes inne på selve The World of the Movie. Og ja, det skal være svart bilde noen sekunder, hør på musikken i mens. Snurr fun reel:

Martin’s fall (ved 1.12 i videoen) er en øyeblikkelig klassiker og har vært en glede for oss alle mang en gang.

Det var altså alt for denne gang, men jeg kommer som alltid snarlig tilbake. Woohoo!

Klipp fra både London og Karmøy, sa mannen.

Mannen sa nødvendigvis ikke det, men kanskje gjorde han det, og jeg er uskyldig til du i det minste har snakket med mannen og fått spurt han om hva han sa. Det er på tide å dra fram noen flere klipp fra Youtube, og gi akkurat deg en sjarmerende og informativ beskrivelse av innholdet. Og om det mangler på sjarmen, så skal det gjøres opp for med ekstra informativitet.

I dag begynner vi med et klipp tatt opp på Karmøy (se tittel på innlegget), hentet fra filmen Zapping. Tittelen på vår lille sketsj er “Xtreme Cops”, og er en parodi på det amerikanske showet Cops. Kos deg med det:

Fun Facts:

- Ikke et eneste banneord på det originale opptaket, sensurering er et rent humoristisk virkemiddel

- Jeg har på meg kommunisme-t-skjorte for å bringe et nytt element til navnet xtreme cops, ved å være en politimann med ekstreme politiske holdninger. Det kommer kanskje ikke såå godt fram i dette innslaget, men tenk deg den buddy cop-filmen: En kommunist, og en hardtslående konservativ purk. Gull, sier jeg deg.

- Ganske improvisert sketsj, noe som fører til flotte linjer, som “He’s going like, 110 miles.”

- Frode slår faktisk døren i armen til Bush i det han arresterer han, og legg merke til de forsvinnende håndjernene.

- Bush fikk virkelig bank mot slutten.

Vi går videre til neste video, der Frode spiller hovedrollen. Den finner sted i et hotellrom i London. Aksel har nettopp kjøpt en flott lang skinnfrakk, og det trengs en umiddelbar improvisert parodi på The Matrix. Frode hadde ikke egentlig sett The Matrix, men det skulle ikke stoppe han. Etterpå følges det opp med litt småprat om de nye kommunisme-t-skjortene vi hadde kjøpt oss den dagen.

Som du så, består Frodes Matrix-parodi av å se mest mulig kul ut, unngå papirballer og ikke klare å åpne knapper. Å, det minner meg på alle de gode scenene i Matrix der Neo ikke klarer å åpne knapper. Det er kanskje den filmen som er best på akkurat det at folk ikke klarer å åpne knapper, når jeg tenker meg om.

Vi tar turen tilbake til Karmøy, denne gangen snølagt, men fremdeles fra Zapping. Dette er en sketsj fra et slags Norge Rundt-program, og den heter Polferden. Beklager på forhånd en lydfeil etter ca 1,5 minutt, han sier at de skal på polferd.

Ja, jeg lurer på hvor mange andre som har laget 5 minutter lange ordspill. Det har jo altså jeg. Jeg er overbevist om at slutten her gir deg samme følelse som Fight Club eller The Usual Suspects, alt er snudd på hodet. Jeg foreslår at du ser den igjen, for å forstå alle de små hintene vi gir deg gjennom filmen. Karakterene heter for eksempel Scotch og Smirnoff til etternavn, de vil “sprite opp hverdagen”, osv. Kort sagt er vi geniale, rett og slett. Yndlingsøyeblikket mitt er forresten når Frode spør “Du tok med hagla?”, og Bush klapper på jakkelommene sine for å sjekke. “Nei.”

Siste video for i dag er litt lang, men absolutt koselig. Så har du litt tid er det verdt det, spør du meg. Litt inn i den bryter vi jo også med alle konvensjoner og regler i London’s undergrunnssystem. For denne videoen er nemlig en guide for turister som skal bruke undergrunnen i London. Den ble laget fordi vi måtte ha et prosjekt mens vi var på klassetur i London, og da valgte vi å lage en film om dette.

Og nei, det er ikke feil å bruke “Streets of Philadelphia” på den videoen. Hysj på deg.

Det var alt for denne gang, men jeg er nok en gang snarlig tilbake og presenterer flere videoer, kanskje så snart som mot slutten av helga eller noe. Vent i spenning!